Den tidligste ferien jeg husker, var en tur gjennom Nordøst-India med foreldrene mine og vennene deres. Det var spennende, og en helt ny opplevelse for meg. Jeg husker hvordan jeg var helt fortumlet da jeg måtte tilbake på skolen etter ferien (min aller første ferie-bakrus, om du vil), og hvordan jeg maste på foreldrene mine om neste ferie fordi jeg hadde innsett at ferie er et herlig avbrekk i livet. Ja, sju år gamle meg var virkelig så velformulert.
Jeg er utvilsomt en "planlegg alt"-type reisende, selv om jeg skulle ønske jeg kunne følge strømmen. I det minste må "Må oppleves"-stedene legges inn i reiseplanen. Jeg ser imidlertid på den fullpakkede reiseplanen som en retningslinje snarere enn en sjekkliste, for det er uunngåelig at ting ikke går som planlagt.
Jeg liker først og fremst å lese meg opp om byen. Og på bakgrunn av det gjør jeg research avhengig av hva byen er kjent for. Da slår jeg opp på reiseblogger eller YouTube-videoer for å vurdere om et populært sted er verdt hypen.
Anekdotisk, vil jeg si, og kanskje til og med noe useriøs. Jeg kaster meg ut i skrivingen ved å ta utgangspunkt i det jeg vet er min Opplevelse, før jeg finpusser og utdyper det videre. Og viktigst av alt, deler jeg noe som kan hjelpe noen andre, på en eller annen måte.
Tyrkia! Jeg ble veldig syk tre dager inn i vår to uker lange tur, og var nesten sengeliggende. Vi var selvfølgelig helt uforberedt på at en av oss skulle være så syk, og det tyrkiske folket var veldig hjelpsomme mot foreldrene mine da de skjønte hva problemet var, en sjåfør ga oss til og med gratis skyss tilbake til hotellet vårt.
